Jeg seilte desverre aldri
optimist i min barndom, da var jeg lykkelig uvitende om dette fenomenet (livet blir aldri det samme etter dette....). Min første seilopplevelse var med
andunger i
Asker Seilforening. Mine yngre brødre seilte optimist etter at vi flyttet hjem fra USA, men jeg tok det heller igjen i litt eldre ungdomstid.
En kamerat og jeg seilte en jolle han hadde som aldri ble en klassebåt i Norge -
Flying Junior - rundt omkring i skjærgården rundt bærum seilforening og sandvika. Det var kult, det! Vi seilte så det sprutet og snek oss inn mellom bryggene for å se på jentene som lå og solte seg...ingen kan si at det ikke er svært mange fordeler med det å seile (lydløst!). I mange år gikk omtrent hele sommeren gikk med til å seile slik, plane forbi motorbåter og kullseile mens man for
søkte å se tøff ut.
Senere ble vi invitert med på
Albin Expressen til faren, der jeg var fast mannskap i en
årrekke, både i onsdagsregatta og færderseilasen. Det var full fart, en kjølbåt men nesten med jolleegenskaper - kjempemoro! Og med kompisens storebror som svært dyktig rormann ble det en lærekurve av dimensjoner. Den klassen har alltid fascinert meg!
Underveis i skoletiden ble jeg også med en klassekamerat og seile
Snipe. Det var utrolig morsomt fordi der møtte man jo ekstremt dyktige seilere veldig enkelt. Å møte seilere av den klassen i en NM-runde er ting man nesten ikke kan oppleve i andre idretter!
Etter dette fikk foreldrene mine skaffet seg en
Accent, og etter det en
Nova - og da så vi vårt snitt til å låne den en ferieuke oppover fra bohuslän og hjem. Det ble mitt første møte med en turseiler, og det fristet til gjentakelse (selv om vi gikk ordentlig på grunn!). Etter dette gikk foreldrene over til Bavaria flere ganger (32, 37 - selv om sønnen fortsatt bruker mye energi på å overtale dem til annet!).
Selv gikk vi for det vi hadde råd til den gangen - en
Albin Vega fra '69 med ordentlig bensinmotor (herregud). Selv om seilegenskapene ikke var så gode så var det en flott måte å introdusere barna til seilingen på - fra de var noen måneder gamle har de begge vært med på tur og opplevd det å forflytte seg med vinden...
Etter tre år med vega ble det en
Maxi 909, mer plass, bedre seilegenskaper og masse gøy! Her hadde vi nesten ti knop på vei sørover langs svenskekysten! Kompromisset pris, tur- og seilegenskaper skal man lete lenge etter! Vi ble etterhvert så gode til å seile denne båten raskt at da alle 999'ene brøt færderen så tok vi faktisk pokalen til storesøster med oss hjem!
...ellers seilt Omega 36, Elan 36, Etap, Bavaria, Hanse, Hunter og masse annet...
Så ble det stopp - huskjøp betød salg og pause i båteierskap...er nå på leting etter noe som likner "sweet" definisjonen til
Peter, og som er mulig å realiseres på vårt budsjett.
...er med i
Røyken Seilforening nå og seiler optimist med eldste datteren....kjempekult! Neste gang skal jeg snike meg ut i en båt selv!
Seiling er herlig!
